2023
Ingen har lyst til å fylle ut et skjema
…men noen ganger er det helt nødvendig.
Dette er et typisk skjema
Det er én lang side full av informasjon du ikke vet hva betyr og er usikker på om du trenger å ta stilling til i det hele tatt. Flere felter er grået ut og du vet ikke hvorfor. Du er usikker på om den som skal behandle saken din får alt de trenger når du sender dem denne informasjonen, og er redd behandlingstiden vil bli lang hvis du gjør noe galt her.
Høres det kjent ut? Heldigvis møter man skjemaer som dette skjeldnere nå enn før, men det forekommer fortsatt. Det ligger nemlig en hel del designjobb bak å gjøre et skjema godt, og skal man være best i klassen gjelder det å hele tiden forbedre der man kan. Det finnes mange gode regler i NN/gs Heuristikker i tillegg til at UU-tilsynets føringer ikke bare er begrensende, men kan fungere som støttehjul når man designer komplekse ting. Gjør det enkelt, rett og slett.
Forbered den som skal fylle ut
Flere brukere har gitt tilbakemelding i tester jeg har gjort, på at de ofte lagrer mens de holder på og bruker flere dager på et skjema. Det skal strengtatt ikke være nødvendig.
Hvis de er forberedt på hva som skal med i det de fyller ut, så kan de forberede seg før de starter med utfyllingen, og være klar med alt de trenger. Det er jo ingen som vil løpe på butikken fire ganger mens de baker kake, du trenger en bruksanvisning for å ha alt klart.
Del opp innholdet
Det sier seg selv at å scrolle fem-seks hele sider nedover et skjema med titalls felter som ber om informasjon man ikke vet hva er til, føles overveldende. Kjappeste måte å forbedre et skjema er derfor å dele det opp i flere sider. Det vil se voldsomt ut i designprogrammet og noen i teamet vil kanskje reagere på at det er mange klikk, men brukeropplevelsen er vesentlig ryddigere.
Skjul innhold som ikke er relevant
Så lenge en bruker tar et aktivt valg og sier “Nei” så trenger ikke mer informasjon vises på området.
Hvis de derimot velger “Ja” så vises de aktuelle feltene. I eksempelet her finnes også hjelpetekst bak et spørsmålstegn, på de feltene der det kan oppstå forvirring.
Unngå recall, og gå for recognition.
Recall er et begrep for når hjernen vår bruker mye tankekraft på å huske noe. Recognition er betegnelsen for når hjerne ikke trenger å huske, men kan kjenne igjen noe. Forskjellen på disse omtales i NN/g sin sjette heuristikk, og handler om å hjelpe brukeren med forslag der vi kan. Eksempelet er er ved valg av bank. Det finnes bare et fåtall banker i Norge, vi kan forhåndsutfylle navnet korrekt og legge disse i en nedtrekksmeny i stedet for å be bruker fylle inn hele navnet på banken riktig.
Gi (nesten) alltid brukerne en mulighet til å legge til andre kommentarer, men…
Vær obs på at åpne felter kan føre til avhandlinger eller utfylling av persondata som kan havne i feil hender. Gjør oppmerksom på at informasjonen i feltet ikke er obligatorisk og at det kun er ment som et kommentarfelt.
Avslutt med en oppsummering
Når skjemaet endelig er fylt ut er det fint å gi den som har brukt tid på det en sjanse til å se over og kanskje skrive ut en PDF av det som er fyllt inn, for å se klart og tydelig hva som sendes inn.
Den som tar imot innholdet i skjemaet kan med trygghet behandle saken vel vitende om at alle felter som trengs er utfylt. Dette vet man fordi den som fylte ut søknaden erklærte visse felter for irrelevante ved å si aktivt “Nei” og gå videre til neste område.
